-
1 late
leit 1. adjective1) (coming etc after the expected or usual time: The train is late tonight; I try to be punctual but I am always late.) sein, forsinket2) (far on in the day or night: late in the day; late at night; It was very late when I got to bed.) seint3) (dead, especially recently: the late king.) avdød4) (recently, but no longer, holding an office or position: Mr Allan, the late chairman, made a speech.) avgått2. adverb1) (after the expected or usual time: He arrived late for his interview.) seint2) (far on in the day or night: They always go to bed late.) seint•- lateness- lately
- later on
- of latenylig--------sein--------senI1) sen, sent, i slutten av, mot slutten avhan står sent opp, han ligger lenge om morgenen2) for sen, forsinket3) nylig overstått, nettopp tilbakelagt, den senere tids4) ( kun foranstilt) avdøde, nylig avdøde5) ( kun foranstilt) tidligere, forrige, forhenværende, avgåtteden forhenværende\/tidligere statsministeren6) nylig avsluttet, siste tids, senest, seneste7) (gammeldags, i firmanavn) etterfølgere, efterfølgere• Late Smith & SonsSmith & Sønners Efterfølgerein late ( om måneder) i slutten avin one's late... ( om personer) i slutten av..., sist i...in the late... ( om tid) i slutten av..., på slutten av..., sent i..., sent på...i slutten av (nitten) førtiårene, på slutten av førtitalletpå slutten av sommeren, sent på sommerenbe late være sen, være forsinket, komme for sent, komme sent• don't be late! thelate den yngreslutten avlate flowerer se ➢ flowererlate fruits sen frukt, sene fruktsorterlate Gothic ( kunsthistorie) sengotikk, sengotisklate hour eller late hours sent tidspunkt, sent på kvelden, sent på nattenlate Latin se ➢ Latinthe late part of siste del avmake it late være sent ute, være sen, være lenge ute• don't make it late!ikke vær sen! \/ kom ikke hjem for sent!make late forsinke, komme for sentof late years i de senere årof late i den senere tid nylig, for kort tid sidenII1) sent, for sent, lenge2) ( poetisk) nylig3) ( gammeldags) født• Mrs. Smith, late Brownfru Smith, født Brownas late as så sent sombetter late than never bedre sent enn aldrilate at night sent på nattenlate in the day sent på dagen ( overført) i seneste laget, lovlig sent, i siste litenlate into the night til langt på natt, langt på nattlate of ( gammeldags) før bosatt i• Mr. Baker, late of Parisherr Baker, som før var bosatt i Paris \/ herr Baker, som jobbet i Paris tidligeretidligere ansatt ved, tidligere ansatt i -
2 Latin
'lætinnoun, adjective1) ((of) the language spoken in ancient Rome: We studied Latin at school; a Latin lesson.) latin2) ((a person) who speaks a language derived from Latin.) latiner•- Latin American Isubst. \/ˈlætɪn\/1) latinhan er kjent med klassisk latin, han har erfaring med klassisk latin2) latinamerikaner3) sydeuropéer4) ( historisk) latiner, person fra Latiumlate Latin senlatin (ca. 300-700 e.Kr.)thieves' Latin forbrytersjargong, røverspråkVulgar Latin vulgærlatin, uformell latin fra den klassiske periodeIIadj. \/ˈlætɪn\/ eller latin1) latinsk, romersk2) latinamerikansk3) sydeuropeisk4) ( religion) romersk-katolsk5) romansklatin dance latinamerikansk dansthe Latin peoples de romanske folkeslagthe Latin Quarter Latinerkvarteret (i Paris) -
3 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet
См. также в других словарях:
Late Latin — Latin Lat in, n. 1. A native or inhabitant of Latium; a Roman. [1913 Webster] 2. The language of the ancient Romans. [1913 Webster] 3. An exercise in schools, consisting in turning English into Latin. [Obs.] Ascham. [1913 Webster] 4. (Eccl.) A… … The Collaborative International Dictionary of English
Late Latin — n. the Latin language of the period after classical Latin, seen chiefly in late Western Roman Empire and patristic writings from about c.A.D. 200 600 … English World dictionary
Late Latin — Late′ Lat′in n. peo the Latin of the late Western Roman Empire and of patristic literature, from about a.d. 150 to 700 Abbr.: LL … From formal English to slang
Late Latin — the Latin of the late Western Roman Empire and of patristic literature, from about A.D. 150 to 700. Abbr.: LL * * * … Universalium
Late Latin — /leɪt ˈlætn/ (say layt latn) noun the Latin of the late Western Roman Empire and of patristic literature, from about AD 300 to 700 …
Late Latin — noun the form of Latin written between the 3rd and 8th centuries • Syn: ↑Biblical Latin • Hypernyms: ↑Latin … Useful english dictionary
Late Latin — noun The form of the Latin language used between the 3rd and 8th centuries. Syn: Biblical Latin … Wiktionary
Late Latin — noun Date: 1888 the Latin language used by writers in the third to sixth centuries … New Collegiate Dictionary
late Latin — noun Latin of about AD 200–600 … English new terms dictionary
Latin profanity — is the profane, indecent, or impolite vocabulary of Latin, and its uses. The profane vocabulary of early Vulgar Latin was largely sexual and scatological: the abundance[1] of religious profanity found in some of the Romance languages is a… … Wikipedia
Latin — Lat in, n. 1. A native or inhabitant of Latium; a Roman. [1913 Webster] 2. The language of the ancient Romans. [1913 Webster] 3. An exercise in schools, consisting in turning English into Latin. [Obs.] Ascham. [1913 Webster] 4. (Eccl.) A member… … The Collaborative International Dictionary of English